Stine-Mari Sandbukt

Hadde vår siste arbeidsdag i går. Litt blandede følelser.. Vi hadde en utrolig trivelig jente på 25 år, som var kontaktpersonen vår. Blir veldig rart å antageligvis aldri se henne igjen. Var så innmari kleint da vi skulle dra, vi fikk både kyss på kinnene og slengkyss mot oss hehe. Alt i alt har det vært veldig interessant å se hvordan ting fungerer i Italia, det skal jeg absolutt ta med meg tilbake til Norge. Jeg kan ikke beskrive hvor godt det blir å begynne og jobbe i Norge igjen, og ikke minst snakke med kollegaer og pasienter på mitt eget språk. Denne opplevelsen ville jeg ikke vært foruten, føler jeg har vokst mye på dette. Tok noen sjappe bilder før vi dro, så slenger dem ut slik at dere får se hvordan det så ut inne også :) 

I dag har vi vært i byen en siste gang og shoppet, satte oss deretter utenfor slottet og solte oss ei stund. Er frigøringsdag i Italia i dag, så det var nesten umulig å komme seg noen vei, var enormt mye folk i gatene. Senere på kvelden dro vi ut for å spise, satte oss på en restaurante like ved hvor vi bor. Var så koselig å sitte der, for de hadde liveband og masse folk gikk rundt å danset og drakk. 

Vi begynte lørdagen så fint, med å sette oss på en kafe utfor dumoen. Vi har hatt regnvær i flere dager i strekk i det siste, så var så godt å kjenne sola steke igjen. Deretter gikk vi for å lete etter kofferter. Vi alle har shoppet så mye i løpet av månedene vi har vært her, at vi blir nødt til å kjøpe oss en ekstra koffert hehe. Senere på kvelden, gikk vi på Hard rock cafe og spiste middag, og avsluttet med noen drinker hver. Har blogget litt om Hard rock cafe før, men sier det igjen, FOR en bra stemning det er der! :) Siden vi kommer hjem til Norge neste helg, valgte vi å ta det rolig og heller spare kroppen til vi kommer hjem hehe. 

Haha :p

Som jeg har nevnt før, så er det en del uteliggere og tiggere i Italia. Jeg sto ute å ventet på Guro i dag, i mens sto jeg å gledet meg til taco og tenkte igjennom alt det fine jeg har shoppet her nede. Like ved meg, satt det fire uteliggere. Den ene uteliggeren var bevisstløs, og de andre uteliggerne prøvde alt de kunne for å få han til bevissthet. Jeg har fulgt med en del på disse uteliggerne, for de pleier å henge rundt parken som er like ved meg. Det verste er at folk ser på dem med ett øye, og går rett forbi, UTEN å gjøre noe. Jeg kan jo ikke snakke ordentlig italiensk, så hva JEG kunne gjort, er vel ikke mye.. Jeg går forbi parken ofte, og da ser jeg dem som regel. Jeg har blandt annet fått med meg at hun ene har fått seg kjæreste, som altså var denne uteliggeren som var bevisstløs. Det var kjæresten hans som forbrilskt prøvde å få liv i han. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å leve slik. Det er godt mulig jeg er veldig klisje som skriver om dette..

Kontaktpersonen til meg og Guro på jobben, fortalte at det var en kamp om å få seg en jobb i Italia. På restauranter for eksempel, kan vi gå inn på morgenen å kjøpe oss frokost, og når vi kommer tilbake på kvelden for å kjøpe oss middag, så er det samme kelneren som står der fortsatt. I Norge er det normale å ha ca en 8 timers arbeidsdag, vi dusjer som regel så lenge vi vil, vi legger oss mette hver kveld, vi har gode helsetilbud osv. Jeg kunne sikkert fortsatt i en evighet. Poenget mitt, er i hvert fall at jeg har lært å sette pris på det jeg har hjemme i Norge.

Har hatt besøk av onkel, pappa, tante og mannen hennes og søskenbarnet til pappa og onkel i ei uke nå. De dro i går. Har vært så ubeskrivelig godt og koselig å hatt besøk av dem. Var så godt å se kjente ansikt igjen, og få vist noen hvordan jeg har det her. Blir ikke helt det samme å fortelle om det og vise bilder. De var veldig uheldig med været da, har vært regn alle dagene, bortsett fra en. Vi dro til Pisa en dag, slik at de skulle få se det skjeve tårnet, men det regnet så forferdelig, så det ble en kort tur. Vi orket ikke stå i kø eller vente for å gå opp i tårnet en gang. Ble veldig trist da de dro i forigårs, men jeg trøstet meg med at jeg bare har noen dager igjen her, før jeg også skal reise hjem. Er så rart å tenke på, er bare SEKS dager igjen, før hjemreise! :D 

I Pisa. 

Koste oss utfor dumoen med is og kaffe i sola :) 

Vi var innom en harlybutikk for pappa skulle finne seg en motorsykkeljakke. Han klarte ikke å dy seg, og måtte selvfølgelig prøve ei skinnkåpe haha :p Butikkdama trodde han var interessert i den, så hun begynte å ordne og styre og brette på skinnkåpa :p Var litt morsomt, for da vi først kom inn, ble butikkdama veldig rar. Hun sa etter hvert at pappa lignet veldig på hennes far og viste oss et gammelt bilde av han som hun hadde på tlf. Det var faktisk veldig likt! det morsomte var egentlig at hun ble rørt av å se på han :p 

I dag har vi hatt evalueringsmøte med Mario, kontaktpersonen vår her. Er så rart å tenke på at neste møte, blir det siste før vi drar hjem. Ellers er det lønningsdag i dag, så vi måtte jo selvfølgelig dra å shoppe litt. Avsluttet en fin dag på Hard rock cafe. Har hørt mye snakk om det, men har aldri vært der, så det måtte testes ut i dag. Ble imponert over hvor bra opplegg det var, og ikke minst hvor god stemning det var. Tror en av de første tingene jeg sa, var at vi måtte avslutte den siste kvelden vår i Italia, med et par drinker der. Var jo livemusikk og greier, kan jo nesten ikke bli noe bedre da! :) 

Huff.. har vært så lei av denne bloggen i det siste, så tok meg en litt lengre pause fra den. Tar så fryktelig lang tid å laste opp bilder og sette alt i hop. Ser det er en del innom her, så er litt skuffa over at ikke flere av dere kommenterer mer. Er så mye mer morsommere å skrive flere innlegg da:p 

Jeg og Guro har hatt en 6 dagers påskeferie, begynner i jobb igjen i morgen. Skulle egentlig begynt på jobb på mandagen, men da vi kom til busstasjonen, så vi at det ikke gikk noen busser. Gikk ikke noen busser i dag heller, så det betydde to ekstra dager fri. Klager over hode ikke på det! :)

Siden sist jeg oppdaterte, så har Rolf dratt hjem til Norge. Han måtte dra 3 uker før oss, fordi han skal på brannskole i to måneder. Veldig trist at han måtte dra. Vi fikk en liten oppvekker da vi sa hade til han, for det er jo ikke lenge til vi heller skal dra hjem nå. Jeg vet ikke om jeg gruer eller gleder meg mest, har jo hatt det så utrolig bra her, og opplevd masse! Nå er det bare 16 små dager igjen her, før hjemreise.. 

For tiden er det ikke noe spesielt fint vær her. I hele påsken har det regnet, til og med tordnet og lynt.. så vi har bare tilbrakt påsken med å slappe av, shoppet litt og vært ute sammen og spist. I dag ser det ut som det har lysnet opp litt, for det har vært sol og fint vær i hele dag :) 

For tiden gleder jeg meg bare til jeg får besøk. Pappa, onkel, tante og mannen hennes og søskenbarnet til pappa kommer på besøk hit på torsdagen, og blir her en hel uke! :D Jeg kan ikke beskrive hvor godt det blir å se kjente ansikt og familie igjen! :)

Vi hadde en spontan tur ut for ikke lenge siden. Planen var å dra ut å spise sammen, og ta et par glass vin. Men et par glass vin, endte opp med FEM mugger vin. Ikke bra.. Kommer til å savne denne fine gjengen! 

Ikke så enkelt å bli tatt bilde av, når sola skinner rett i øynene hehe :p 

       
       Og i dag har vi bare tatt oss en bytur og koset oss på kafe :) Merker det er mye pollen i          lufta her, våknet opp med røde øyne og nyser hele tiden.. 

Photo// lånt. 

Photo// privat. 

I dag var jeg og Guro i Venezia. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive plassen, annet en FANTASTISK. Det må være den fineste byen jeg noen gang har vært i, og antageligvis kommer til å dra til. Byen er full av fine trær, blomster, fine bygninger og skulpturer osv. Det er helt utrolig at hele byen er bygd på vannet, og det er jo det som gjør byen så fin også. Jeg og Guro ble litt furten, for det var kjærestepar OVERALT, alt i fra 18- 80 årene, så vi kjente det stakk litt i hjertet vårt hehe. Jeg vil absolutt tilbake til Venezia en gang, men da skal det være en kjærestetur, for byen er for romantisk til å dra på jentetur :p Tror ikke jeg kan si så mye annet, så jeg lar heller bildene tale for seg. 

Gondoler. Vi skulle gjerne ha sittet på disse rundt om i kanalene, men det var så dyrt. 80 euro kostet det for en tur!

En slik båt måtte vi ta for å komme oss på de forskjellige stedene. 

Vi avsluttet en perfekt dag med et glass hvitvin, før vi måtte rekke toget. 

På tur hjem til Firenze. "Vil ikke dra tilbake!" hehe :p 

- Jeg lurer virkelig hvordan jeg skal komme meg ned på jorda igjen og tilbake til hverdagen i Norge, etter å ha sett og opplevd så mye i Italia. Bare 4 og en halv uke til vi reiser hjem! 

Når man ikke har råd til Gucci og Prada, må man nøye seg med HM! 

- Venezia med Guro i morgen! :D 

Vi begynte å jobbe på sykehjemmet på tirsdagen, og jeg må si det er det beste som har skjedd oss innen jobb. Sykehjemmet heter "Villa Laura" og ligger et stykke utenfor byen. Alle sykehjemmene i Italia ligger på landet, aner ikke hvorfor de ikke har noen som ligger mer sentralt. Derfor må vi stå opp i 06.00 tiden hver dag og ta buss i en halvtime- tre kvarter. 

Vi har til nå, hatt tre vakter der, og vi er mer enn storfornøyd. Veilederen vår er ei kjempe trivelig dame på 25 år, og hun snakker engelsk godt. Hun er så flink til å forklare oss alt, og gjør i tillegg en god jobb. Siden det er litt vanskelig med bussene, har vi ikke begynt å jobbe ettermiddagsvakter enda. Siden veilederen vår hadde etterm.vakt i dag, var vi sammen med en annen dame. Hun var kjempe trivelig hun også, og lærte også enda mer. Hun snakker litt dansk, noe som er ganske likt norsk, så det var lett å forstå hva hun mente når hun byttet mellom dansk og engelsk. 

Vi har allerede kommet en del inn i rutinene der, og har i tillegg fanget opp noen tips som de gjør her, som vi ikke gjør på norske sykehjem. Gleder meg masse til å fortelle kollegaene mine i Norge om hvordan rutiner de har i Italia. Det er ikke så stor forskjell på rutinene, sammenlignet med Norge, det er mest bare småting og tips som man kanskje kan vurdere å gjøre i Norge også. Det vi syntes var mest merkelig, var at sykehjemmet ikke hadde noe ordentlig oppholdsrom/stue. De har bare to kjøkken og spiserom i ett, og på det ene spiserommet/kjøkkenet, har de plassert en liten sofa og tre lenestoler. I Norge har vi jo spiserom, kjøkken og egen stue separert.

Det eneste vanskelige, er å kommunisere med pasientene. Vi gikk bare 4 uker på språkskole for å lære oss italiensk, så det sier seg selv at det blir for liten tid til å lære seg et helt nytt språk. Vi kan forstå noe, og noen ganger greier vi å gjette oss frem til hva de vil eller trenger med å kjenne igjen noen ord de sier. Men for det meste har veilderen vår måtte oversette til oss. Uansett så føler vi det går kjempebra, bedre og bedre for hver dag. 

Tok noen bilder i full fart av sykehjemmet i dag, før vi måtte gå til bussen. Sykehjemmet er så fint! Det er blomster å fine trær overalt, men rakk ikke å ta ordentlige bilder av det.